Språkhistorie 1700-tallet

Mye forandret seg språkmessig på 1700-tallet og her er noe av det:

På 1700-tallet ble tysk og fransk brukt som hoffspråk, noe som kom av at det var mote på 1600-tallet og det faktumet at Frankrike var en stormakt.

Siden Frankrike nå var en stormakt ble latin erstattet med fransk som diplomatspråk i Europa. Men ikke nok med det, det ble også brukt i brev og konversasjon i selskapslivet på hoffet og eliten.
Selv om fransk ble mye bruk var vitenskapsspråket fortsatt latin. Forelesningene i Københavns universitet brukte enda latin.


Dansk og Norsk fikk gjennomgå mye i denne tiden.
Dansk ble sett opp til i Norge og dialektene i Norge ble oppfattet som ufullstendige versjoner av dansk (bra vi ikke forsatt har denne oppfattningen).

Begge språkene utviklet seg uavhengig av hverandre utenom hvor de møttes. Grunnen til dette var at de som snakket dansk ikke nødvendigvis var i kontakt med norsktalende mennesker, men det var barna deres. Noe som førte til at disse ungene plukket opp småting og man fikk en tilnærming til norsken.
I motsatt hjørne ble dansk blandet med norsk ved at nordmenn som ville bli noe i livet lærte seg dansk. Dette førte til at man fikk dansk med en norsk aksent.
Begge disse tilnermingene mellom norsk og danks kom senere til å sette preg på talemålsituasjonen i Norge.