På 1800-tallet oppstod det en språkdebatt i Norge. Etter en lang union med Danmark ble Norge krigsbytte til vår “søta bror” i øst, nemlig Sverige. I den nye unionen var Norge mye mer selvstendig og noe felles skriftspråk ble ikke innført fra Sverige sin side.
På denne tiden lå nasjonale følelser å boblet i overflaten. Nasjonalromantikerne hevdet at det var sammenheng mellom “folkekjelen”, nasjonen og språket, og at det viktigste uttrykket for en nasjon var det språklige fellesskapet. Mange mente derfor at med norske ord kunne man komme nærmere den norske virkeligheten. Selv om de nasjonale følelsene var viktig for språkdebatten var de ikke den eneste grunnen for denne debatten. På 1800-tallet i Norge ble det skrevet flere bøker enn før, og forfatterne ville ha et skriftspråk som kunne beskrive og utrykke norske forhold bedre, noe det danske ikke helt fikk til.

Å holde på det danske skriftspråket ble sett på av mange som det mest praktiske og det politisk rette å gjør. Grunnen til dette var at dansk hadde lenge vært skriftspråket og alle bøker og aviser stod på dansk. Dette betydde mye arbeid hvis man skulle skifte skriftspråk. Det var også politisk grunner til å forstsette med det danske skriftspråket. For gjennom det danske skriftspråket kunne Norge holde kontakt med europeisk kultur. Utenom dette var det også mange som mente at det danske skriftspråket kunne utvikle seg uten inngrep mot det norske talemålet.

Under denne språkdebatten var det flere kjente mennesker som deltok og blant dem var Henrik Wergeland. Wergeland var opptatt av at den unge nasjonen Norge skulle kunne vokse frem og bli et kulturelt selvstendig demokrati. Wergeland mente folk skulle være opplyst. For å bli opplyst mente han at talespråket måtte forandres seg slik at folk kunne forstå det. Talemålet var derfor etter Wergeland mening det beste utgangspunktet for et nytt skriftspråk.
Sammen med Asbjørnsen og Moe satte Wergeland i gang en fornorskning av det danske skriftspråket, men kun i form av enkeltord. Derimot var det en annen kar som fornorsket det grammatiske systemet, og det var Knud Knudsen.
Vår kjære Ivar Aasen gjorde også sinn inntokt under språkdebatten. Han arbeidet for å etablere et norsk skriftspråk med norsk talemåte som grunnlag. Det han fokuserte på var å finne fellestrekk i norske dialekter, dialekter som fantes i samtida. Han reiste rundt i hele Norge og noterte ned historien på de ulike dialektene. Dette var en ganske vanskelig oppgave nettopp på grunn av den store forskjellen på de ulike dialektene.

I året 1885 fikk Norge to offisielle skriftspråk, Aasens landsmål og det fornorskede danske skriftspråket. Den dag i dag kjenner vi dem som nynorsk og bokmål.

Kilder:
Jansson m. fl.(2008),Tema VG3, Oslo: Det Norske Samlaget
"Ivar Aasen" Bildet hentet fra: http://www.illustratorene.no/bredesen/miks/4

Ferdig med Fordypningsoppgaven

Endelig har dagen kommet. Nå har jeg blitt ferdig med fremføringen min om Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Fremføring gikk greit, men følte selv at generalprøven jeg hadde dagen før var bedre. Uansett så er det ferdig, så nå kan jeg fokusere på de andre innleveringene og fremføringene før jul:/

Fordypningsoppgaven

Tiden har kommet og nå har flere i klassen fremført. Det begynner på alvor å nærme seg 3. Desember og fremføringstid. Slik det ligger an har jeg ikke så mye å bekymre meg for. Det er kun noen "småting" som må fikses på powerpointen, så er jeg "ready to go". Nå har jeg sett filmen to ganger og føler at jeg begynner å bli trygg på stoffet. Det eneste jeg må få tak på nå er nervøsiteten. Det er en grei ting å bli kvitt slik at man ikke tilbringer fem minutter av fremføringen med den kjente lyden "eeehhhh". Litt ”eehhh” kan man tillate seg men ikke for mye. Utenom det så føler jeg meg ganske så klar. Jeg sier bare en ting, "just bring it";)

Fordypningsoppgaven

Nå begynner det å nærme seg framføringstid. Etter noen uker med jobbing har jeg blitt ferdig med boken og filmen. Boken var nok en gang en fornøyelse å lese, mens filmen var slik som sist. Med andre ord ikke like bra som boken. Nå skal jeg sette i gang å se på forskjellene mellom de to. Kanskje kommer jeg frem til hvorfor boken er så mye bedre enn filmen. Er det er den engelske humoren som filmen ikke klarer å utføre, eller er det bare så enkelt som at boken aldri var ment til å bli filmatisert.
Til nå har prosjektet vært veldig greit å jobbe med, noe jeg antok før jeg begynte. Slik som jeg ser det kommer det til å forsette ganske greit å jeg ser frem til å bli ferdig med fremføringen den 3.desember.

Bildet er hentet:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Hitchhikers_guide_to_the_galaxy_ver2_movie_poster.jpg

Bruken av Kilder

Kilder finner man overalt. Det er derfor viktig å bruke de rette kildene på en korrekt måte. kildekritisk er bra å være til enhver tid. Det er viktig å spørre seg, er det riktig det som står eller er det bare “bogus”? Det er mye rar informasjon som finnes, og ved å være kildekritisk kan man luke vekk den dårlige. Etter man har funnet en bra kilde er det viktig å hengi den på en riktig måte. Dette gjør man ved å henvis til hvem som har skrevet det og hvor man kan finne infoen. Dette gjør og at man ikke kan bli tatt for plagiat og forteller at infoen har blitt ”tatt” fra noen andre. Å ikke henvise til kildens opprinnelse kan faktisk være ulovlig. Annen informasjon om kilden skal man tilføye i slutten av teksten sin i en kildelist. Her er det viktig å ha med forfatter, publiseringsdato, verkets tittel, sted og forlag. Ved å tilføye dette til slutt gjør at man slipper å legge det midt inni teksten sin.

Fordypningsoppgaven

Nå har tiden kommet for å starte på fordypningsoppgaven, og etter en lang tenkeperiode har jeg endelig avklart hva jeg skal ha om, nemlig "Hitchhicker's guide to the galaxy". Dette er en sci/fi bok som ble skrevet av Douglas Amdams og som senere har blitt gjort om til film. Denne overgangene er det jeg vill se nærmere på. Både boken og filmen har jeg hjemme og begge har jeg lest og sett. Men hele boken har jeg ikke lest. Den er delt opp i fire og den er kun den første jeg har lest, men til gjengjeld er det bare den første som har blitt filmatisert.
Filmen var for meg en liten skuffelse, men ikke total fiasko. Så det skal bli kjekt å se på hva som er annerledes i boken i forhold til filmen og hva som gjør boken så mye mer elsket enn filmen.
Som stor sci/fi fan tror jeg at dette kommer til å bli en ganske så kul opplevelse. Så at jeg valgte å ha om en av de beste sci/fi bøkene gjennom tidene passer ekstremt bra for meg.


Bildet er hentet fra http://egotron.com/infocom/images/hhgttg.jpg

Giftermål på Besparing

"Giftermål på Besparing" er skrevet av Victoria Benedictsson som levde fra år 1850 til 1888. Ut ifra årstallene kan man plassere teksten i den moderne litteraturen (1850-1900). I denne epoken var det viktig med troen på det fornuftige samt troen på enkeltindividet. Den moderne litteraturen som vokste frem i denne tiden ble sterkt preget av det nye samfunnet som hadde vokst frem. Forfatterne fremstilte samfunnet slik det virkelig var og konsentrerte seg spesielt om hverdagslivet og hvordan den vanlige nordmann levde.
Realistene trodde at litteraturen kunne være med på å endre samfunnet. De prøvde som sagt å fremstille samfunnet slik som det var. Bak denne tanken var det å få et reformert folk.

I teksten “Giftermål på besparing” finner vi flere kjennetegn fra den moderne litteratur. Til å begynne med har vi innholdet. Innholdet forteller om hvordan småkarsfolk blir urettferdig behandlet, noe som gjenspeiler det virkelige samfunnet.
Av andre kjennetegn finner vi bl.a tegnsetting samt en del dialoger som er typiske trekk fra den moderne litteratur.

Retorikk og innlevering

Etter flere retorikk timer var det på tide med en innlevering. Innleveringen gikk ut på å gi en retorisk analyse av diktet Aust-Vågøy. Diktet var ikke særlig langt og var i grunnen ganske greit å analysere, men å analysere den retoriske delen var litt vanskeligere.

Retorikk er noe vi ikke har jobbet lenge med, noe som gjorde det uvant å analysere diktet. Selv mener jeg det gikk ganske greit, men mistanken om at noe gikk galt er stor.
Teamet retorikk har vært over middels spennende, noe jeg hadde forventet på forhånd. Håpet er at de andre teamene i norsk blir like greie, da blir faget i år ganske greit.

Back to School!

Nå har tiden kommet, skolen har startet og alvoret har begynt. Bøkene har blitt delt ut og etter en uke på skolen har jeg blitt kjent med både de nye og de gamle fagene igjen. I løpet av dette året kommer mye til å skje. Vi skal rundt mosvannet (flere ganger), bli utsatt for flere prøver og fremføringer, men det beste kommer mot slutten av året. Da kommer eksamenene:/
Utenom det jeg har sakt tror jeg dette kan bli ett ganske så okey år. Klassen virker veldig grei og lærerne likedan,

Ferdig med fremføring

Endelig kom den dagen der framføringen var forbi. Det har vært et greit prosjekt å jobbe med. Temaet var ganske greit å håndtere og til slutt ble det nesten gøy å jobbe med det, og hvis noe er gøy å jobbe med blir det lettere. "Det man gjør gjerne, gjør man gjerne bra":D
under er en link som kan føre deg til tidslinjen jeg brukte. Fikk ikke helt årstallene til å stemme, men hvis du klikker deg inn på tiden ser man den korrekte datoen.
Hvis du lurer på hvorfor det står 1 mars før årstallene er det bare en tilfeldig dato jeg valgte.
Man kan også velge forskjellige fremvisningsmåter ved å klikke de grønne runde ikonene i høyre topphjørne.


http://www.xtimeline.com/timeline/Teater-opp-til-renessansen

Språkhistorie 1700-tallet

Mye forandret seg språkmessig på 1700-tallet og her er noe av det:

På 1700-tallet ble tysk og fransk brukt som hoffspråk, noe som kom av at det var mote på 1600-tallet og det faktumet at Frankrike var en stormakt.

Siden Frankrike nå var en stormakt ble latin erstattet med fransk som diplomatspråk i Europa. Men ikke nok med det, det ble også brukt i brev og konversasjon i selskapslivet på hoffet og eliten.
Selv om fransk ble mye bruk var vitenskapsspråket fortsatt latin. Forelesningene i Københavns universitet brukte enda latin.


Dansk og Norsk fikk gjennomgå mye i denne tiden.
Dansk ble sett opp til i Norge og dialektene i Norge ble oppfattet som ufullstendige versjoner av dansk (bra vi ikke forsatt har denne oppfattningen).

Begge språkene utviklet seg uavhengig av hverandre utenom hvor de møttes. Grunnen til dette var at de som snakket dansk ikke nødvendigvis var i kontakt med norsktalende mennesker, men det var barna deres. Noe som førte til at disse ungene plukket opp småting og man fikk en tilnærming til norsken.
I motsatt hjørne ble dansk blandet med norsk ved at nordmenn som ville bli noe i livet lærte seg dansk. Dette førte til at man fikk dansk med en norsk aksent.
Begge disse tilnermingene mellom norsk og danks kom senere til å sette preg på talemålsituasjonen i Norge.

Norsk muntlig framføring

Til framføringen skal jeg ha om teateret. I presentasjonen hadde jeg planer om å ta for meg historien om teateret, noe som betyr at jeg må innom det gamle Hellas. Planen var å fortelle om hele historien til teateret og fortelle noe om hvordan renessanse tiden forandret teateret og gjorde det til hva det er i dag. Dette innebærer at jeg må snakke en del om mennesker som har hatt en innflytelse på teateret som kommer fra denne perioden. Personer slik som William Shakespeare.
Det jeg hadde planer om å gjør med framføringen var å bruke en tidslinje. Dette kan gi en ganske god oversikt over århundrene og gjøre det lettere å fordøye, med tanke på at jeg skal gjennom hele teaterhistorien.

Glogster

Tankekarte mitt:

Renessansen:
Renessansen er vanlig å si at begynte rundt 1350 i Italia. Det hele skal ha begynt med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Renessansen hadde sitt utsprang fra antikken og det var flere ting i denne perioden som skifter syn på diverse saker. F. eks det gamle verdensbilde slår sprekker og man oppdager Amerika.
I denne tiden står mennesket i sentrum. Dette var annerledes enn fra før med tanke på at da var det gud som hadde den rollen. Kirken mister mye av sin makt på grunn på grunn av nye oppdagelser. En annen stor ”happening” som skjer innenfor kirken er at bibelen blir oversatt fra det ”døde” språket latin til Tysk og så videre til andre språk. Dette er takket være Martin Luther. Selv kunne ikke Luther greid dette like lett uten den edle kunsten av boktrykking som også kom frem i denne tiden. Dette var en så stor begivenhet at det faktisk talt var en av forutsetningene til reformasjonen.

Kunst fikk også noe nytt hos seg i denne tiden, sentralperspektivet. Dette ga maleriene en dybde og fikk dem til å se mer levende ut. Blant kunstnerne i denne perioden var:
- Arkitekten Filippo Brunelleschi. (Oppdageren av perspektivloven)
- Leonardo da Vinci (Var bl.a. maler, billedhugger og arkitekt)
- Michelangelo (Maler og skulptør)

Innenfor litteraturen ble mange nye sjangre oppfunnet. Her kan man begynne med
Miguel de Cervantes. Hans bok; Don Quijote, blir regnet som den første romanen. Så har vi også Michel de Montaigne som skrev Les Essais, og ble skaperen av essaysjangeren
til slutt har vi den legendariske William Shakespare. Han blir regnet som den fremste dramatikeren og har vært revolusjonerende innenfor skuespill. I hans stykker er individet i sentrum. Noen av hans mest kjente verk er; Hamlet, Romeo and Julie og Richard 3.

Blogg

Ny blogg..... kom ikke inn på den gamle, måtte opprette en ny:/