Skoleåret så langt

Før skolen startet i sommer hadde jeg mine mistanker om at dette skoleåret ikke ville være noe "walk in the park". Det tredje året på vidergående er det siste året før man tar det store steget mot høyere utdanning, og til nå har dette skoleåret innfrid alt jeg hadde forventet. Mange prøver, innleveringer og fremføringer har gjort dette til en av de travleste årene på vidergående, og det virker ikke som noe kommer til å forandre seg de neste månedene. Det kunne virke som det verste var ferdig etter fordypningsoppgaven, men norsklæreren er vist ikke ferdig enda.
Slik jeg ser det har det siste skoleåret til nå vært et fint år, og hvis den siste delen av skolen blir like bra så kan jeg ta sommerferie med en god følelse.

På 1800-tallet oppstod det en språkdebatt i Norge. Etter en lang union med Danmark ble Norge krigsbytte til vår “søta bror” i øst, nemlig Sverige. I den nye unionen var Norge mye mer selvstendig og noe felles skriftspråk ble ikke innført fra Sverige sin side.
På denne tiden lå nasjonale følelser å boblet i overflaten. Nasjonalromantikerne hevdet at det var sammenheng mellom “folkekjelen”, nasjonen og språket, og at det viktigste uttrykket for en nasjon var det språklige fellesskapet. Mange mente derfor at med norske ord kunne man komme nærmere den norske virkeligheten. Selv om de nasjonale følelsene var viktig for språkdebatten var de ikke den eneste grunnen for denne debatten. På 1800-tallet i Norge ble det skrevet flere bøker enn før, og forfatterne ville ha et skriftspråk som kunne beskrive og utrykke norske forhold bedre, noe det danske ikke helt fikk til.

Å holde på det danske skriftspråket ble sett på av mange som det mest praktiske og det politisk rette å gjør. Grunnen til dette var at dansk hadde lenge vært skriftspråket og alle bøker og aviser stod på dansk. Dette betydde mye arbeid hvis man skulle skifte skriftspråk. Det var også politisk grunner til å forstsette med det danske skriftspråket. For gjennom det danske skriftspråket kunne Norge holde kontakt med europeisk kultur. Utenom dette var det også mange som mente at det danske skriftspråket kunne utvikle seg uten inngrep mot det norske talemålet.

Under denne språkdebatten var det flere kjente mennesker som deltok og blant dem var Henrik Wergeland. Wergeland var opptatt av at den unge nasjonen Norge skulle kunne vokse frem og bli et kulturelt selvstendig demokrati. Wergeland mente folk skulle være opplyst. For å bli opplyst mente han at talespråket måtte forandres seg slik at folk kunne forstå det. Talemålet var derfor etter Wergeland mening det beste utgangspunktet for et nytt skriftspråk.
Sammen med Asbjørnsen og Moe satte Wergeland i gang en fornorskning av det danske skriftspråket, men kun i form av enkeltord. Derimot var det en annen kar som fornorsket det grammatiske systemet, og det var Knud Knudsen.
Vår kjære Ivar Aasen gjorde også sinn inntokt under språkdebatten. Han arbeidet for å etablere et norsk skriftspråk med norsk talemåte som grunnlag. Det han fokuserte på var å finne fellestrekk i norske dialekter, dialekter som fantes i samtida. Han reiste rundt i hele Norge og noterte ned historien på de ulike dialektene. Dette var en ganske vanskelig oppgave nettopp på grunn av den store forskjellen på de ulike dialektene.

I året 1885 fikk Norge to offisielle skriftspråk, Aasens landsmål og det fornorskede danske skriftspråket. Den dag i dag kjenner vi dem som nynorsk og bokmål.

Kilder:
Jansson m. fl.(2008),Tema VG3, Oslo: Det Norske Samlaget
"Ivar Aasen" Bildet hentet fra: http://www.illustratorene.no/bredesen/miks/4

Ferdig med Fordypningsoppgaven

Endelig har dagen kommet. Nå har jeg blitt ferdig med fremføringen min om Hitchhiker's Guide to the Galaxy. Fremføring gikk greit, men følte selv at generalprøven jeg hadde dagen før var bedre. Uansett så er det ferdig, så nå kan jeg fokusere på de andre innleveringene og fremføringene før jul:/

Fordypningsoppgaven

Tiden har kommet og nå har flere i klassen fremført. Det begynner på alvor å nærme seg 3. Desember og fremføringstid. Slik det ligger an har jeg ikke så mye å bekymre meg for. Det er kun noen "småting" som må fikses på powerpointen, så er jeg "ready to go". Nå har jeg sett filmen to ganger og føler at jeg begynner å bli trygg på stoffet. Det eneste jeg må få tak på nå er nervøsiteten. Det er en grei ting å bli kvitt slik at man ikke tilbringer fem minutter av fremføringen med den kjente lyden "eeehhhh". Litt ”eehhh” kan man tillate seg men ikke for mye. Utenom det så føler jeg meg ganske så klar. Jeg sier bare en ting, "just bring it";)

Fordypningsoppgaven

Nå begynner det å nærme seg framføringstid. Etter noen uker med jobbing har jeg blitt ferdig med boken og filmen. Boken var nok en gang en fornøyelse å lese, mens filmen var slik som sist. Med andre ord ikke like bra som boken. Nå skal jeg sette i gang å se på forskjellene mellom de to. Kanskje kommer jeg frem til hvorfor boken er så mye bedre enn filmen. Er det er den engelske humoren som filmen ikke klarer å utføre, eller er det bare så enkelt som at boken aldri var ment til å bli filmatisert.
Til nå har prosjektet vært veldig greit å jobbe med, noe jeg antok før jeg begynte. Slik som jeg ser det kommer det til å forsette ganske greit å jeg ser frem til å bli ferdig med fremføringen den 3.desember.

Bildet er hentet:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Hitchhikers_guide_to_the_galaxy_ver2_movie_poster.jpg

Bruken av Kilder

Kilder finner man overalt. Det er derfor viktig å bruke de rette kildene på en korrekt måte. kildekritisk er bra å være til enhver tid. Det er viktig å spørre seg, er det riktig det som står eller er det bare “bogus”? Det er mye rar informasjon som finnes, og ved å være kildekritisk kan man luke vekk den dårlige. Etter man har funnet en bra kilde er det viktig å hengi den på en riktig måte. Dette gjør man ved å henvis til hvem som har skrevet det og hvor man kan finne infoen. Dette gjør og at man ikke kan bli tatt for plagiat og forteller at infoen har blitt ”tatt” fra noen andre. Å ikke henvise til kildens opprinnelse kan faktisk være ulovlig. Annen informasjon om kilden skal man tilføye i slutten av teksten sin i en kildelist. Her er det viktig å ha med forfatter, publiseringsdato, verkets tittel, sted og forlag. Ved å tilføye dette til slutt gjør at man slipper å legge det midt inni teksten sin.

Fordypningsoppgaven

Nå har tiden kommet for å starte på fordypningsoppgaven, og etter en lang tenkeperiode har jeg endelig avklart hva jeg skal ha om, nemlig "Hitchhicker's guide to the galaxy". Dette er en sci/fi bok som ble skrevet av Douglas Amdams og som senere har blitt gjort om til film. Denne overgangene er det jeg vill se nærmere på. Både boken og filmen har jeg hjemme og begge har jeg lest og sett. Men hele boken har jeg ikke lest. Den er delt opp i fire og den er kun den første jeg har lest, men til gjengjeld er det bare den første som har blitt filmatisert.
Filmen var for meg en liten skuffelse, men ikke total fiasko. Så det skal bli kjekt å se på hva som er annerledes i boken i forhold til filmen og hva som gjør boken så mye mer elsket enn filmen.
Som stor sci/fi fan tror jeg at dette kommer til å bli en ganske så kul opplevelse. Så at jeg valgte å ha om en av de beste sci/fi bøkene gjennom tidene passer ekstremt bra for meg.


Bildet er hentet fra http://egotron.com/infocom/images/hhgttg.jpg